Vedlegg: Nasjonale strategier og satsninger

Strateginotatet "Omstilling med IKT" ble utgitt av KS i juni 2003. Her pekes det på en rekke fellestiltak som til sammen skal bidra til å realisere visjonen "en effektiv og selvstendig kommunesektor som ivaretar innbyggernes behov".

IKT er et nødvendig verktøy for å styrke intern effektivitet i kommunen, gir mulighet for integrasjon mellom ulike forvaltningsnivåer og på tvers i forvaltningen, gir brukertilpassede elektroniske tjenester til borgerne og åpner nye muligheter for deltakelse i kommunens demokratiprosesser.

Strategien omtaler en rekke satsninger.

Arbeidet med en felles generell kravspesifikasjon for kommunale e-servicetorg er en del av KS strategi. Gjennom en felles generell kravspesifikasjon, vil KS legge til rette for at hver kommune skal slippe å gjøre alt grunnarbeidet selv, og bidra til at grensesnittet mot brukerne blir gjenkjennelig fra kommune til kommune.

En annen satsning som er nedfelt i KS sitt strateginotat, er en generell kravspsifikasjon for integrasjon mellom e-servicetorg og kommunenes sak/arkiv-systemer og mellom sak/arkiv-systemene og de fagspesifikke systemene. Dette er et arbeid som på sikt vil ha betydning for den generelle kravspesifikasjonen for kommunale e-servicetorg.

Mange kommuner arbeider med å gjøre bredbånd tilgjengelig for innbyggere. Bredbånd vil åpne for mer avanserte tjenester, også fra e-servicetorgene.

Som en konsekvens av at brukerne skal få tilgang til offentlig informasjon og tjenester uten å vite hvordan forvaltningen er organisert, er det ønskelig å få informasjon og tjenester fra andre forvaltningsnivåer inn i e-servicetorget. Dette har vært et problem for de manuelle servicekontorene i kommunene. Informasjon fra statlige etater er i ulik grad tilgjengelig på nettet. Men det har vært vanskelig for servicekontorene å få tilgang til de fagspsifikke systemene. Problemet med tilgang til de fagspesifikke systemene, er knyttet til ulik system- og kommunikasjonsteknologi, sikkerhetsproblematikk, lover og forskrifter som begrenser adgang til utveksling av personinformasjon, datasystemer som ikke er tilrettelagt for web samt holdninger og strategier i de enkelte statlige etatene. I forbindelse med en mulig sammenslåing av kommunenes sosialtjeneste med Arbeidsmarkedsetaten og Trygdeetaten, er 18 kommuner med i forsøk med integrasjon av disse tjenestene i servicekontorene. Det er de samme problemene som må løses både for servicekontorene og de kommunale e-servicetorgene.

Kommunenes Sentralforbund har vært med og støttet LivsIT-prosjektet, som har arbeidet med å gi brukerne tilgang til informasjon og tjenester knyttet til bestemte livssituasjoner. Ved at det knyttes metainformasjon til informasjonselementer som publiseres i ulike offentlige nettsteder, vil det være mulig å gjenfinne informasjon fra ulike statlige aktører ved å søke i metainformasjonen. LivsIT-prosjektet har vært tidlig ute med å prøve ut løsninger for metainformasjon knyttet til definerte livssituasjoner. I kravspesifikasjonen for e-servicetorg vil vi så langt som mulig søke å integrere deler av LivsIT-tenkningen, men vi vil også være åpne for at det kan være en rekke andre strategier for gjenfinning av informasjon. I utgangspunktet vil vi stille mer generelle krav til funksjonalitet på dette området enn det LivsIT-kravspesifikasjonen gjør.

NHDs e-Norge 2005 er Regjeringens overordnede IT-politikk for de kommende årene, se enorge . Den legger seg tett opp til tilsvarende arbeid sentralt i EU, som vi kommer tilbake til, og fokuserer på verdiskapning i næringslivet, effektivitet og kvalitet i offentlig sektor samt deltakelse og identitet. Alle kommuner og statlige etater skal tilby egnede elektroniske tjenester som forenkler brukernes hverdag og fremmer den demokratiske dialogen med befolkningen. Disse overordnede målene har betydning for krav til e-servicetorg i kommunene. E-servicetorget skal være et servicetorg både for enkeltindivider og virksomheter, det skal bidra til større effektivitet i forvaltningens oppgaveløsning og det skal ha god tilgjengelighet for alle brukergrupper. Bedrifter og enkeltpersoner skal få tilgang til elektronisk signatur innen utløpet av 2005.

Regjeringens moderniseringsprogram har brukerretting, effektivisering og forenkling som mål. Victor Normanns redegjørelse om modernisering, effektivisering og forenkling i offentlig sektor, 24.01.02, Fra ord til handling sier blant annet: "Offentlige servicekontorer og elektronisk forvaltning skal fungere som brukerrettede inngangsporter til offentlig forvaltning på tvers av etater og forvaltningsnivåer." Det er et viktig prinsipp at brukerne av offentlige tjenester ikke skal behøve å vite hvordan det offentlige har valgt å organisere seg.

I AADs Strategi for IKT i offentlig sektor (2003-2005) AAD - Strategi for IKT i offentlig sektor fremholdes det at:
"Behovet for utvikling av en fungerende infrastruktur må legges til grunn for en offensiv IKT-utvikling, slik at offentlige IKT-systemer innen ulike sektorer, ulike forvaltningsnivåer og ulike geografiske områder kan spille sammen. Det er kjernen i den foreliggende strategien."

Blant flere mulige virkemidler nevnes bruk av standarder, og at staten i noen tilfeller selv har gått inn og utarbeidet standarder, for eksempel som tilfellet var med NOARK (Norsk arkivstandard) og statlig regelverk for økonomistyring.

Utvikling av teknologiuavhengige kravspesifikasjoner nevnes som et annet mulig virkemiddel.

AADs IKT-strategi for offentlig sektor tar få sentrale grep. Utviklingen både i EU, i England, Sverige og Danmark, viser at andre lands forvaltninger nå ser et sterkere behov for sentrale grep for å få etablert nødvendig interoperabilitet, og AAD har invitert til et bredt policy-samarbeid om disse spørsmålene (per 18.3.2004). KS er representert i AADs policygruppe.